Metodene og kravene for konsekvensutredninger oppdateres stadig oftere. Overgang til nye kartleggingsmetoder, krav om klimavurderinger, mer inngående undersøkelser av vann og vassdrag gjør utredningene stadig mer krevende og faglig utfordrende. Selv små tiltak kan, om planleggingen av tiltaket har kommet langt, blir komplisert. Det er derfor viktig at man kommer i gang med utredningene så raskt som mulig og identifiserer mulige problemstillinger tidlig i prosjekteringsfasen.
Metoden vi bruker for konsekvensutredninger er utarbeidet av Miljødirektoratet, og følger Veileder | M-1941. Metoden brukes for en rekke tema, bl.a. naturmiljø, klima, forurensning og friluftsliv.
Felles for alle temaene er at det skal fremskaffes et kunnskapsgrunnlag som er godt nok til å kunne vurdere virkningene av tiltaket. Dette gjøres gjennom feltarbeid og studier av eksisterende kunnskap. Deretter sammenstilles kunnskapen, virkningene vurderes, som tilsammen da danner krunnlaget for å sette en konsekvens av tiltaket.