Registrering av varmebehovet i tettestedene på Hadeland

Bakgrunn og arbeidsmetodikk.

Det er blitt gjennomført en undersøkelse av varmebehovet i alle tettstedene i de tre Hadelands-kommunene. Undersøkelsen pågikk i perioden medio juni til medio juli 2003.

Det ble laget et svarskjema som ble sendt til samtlige aktuelle gårdeiere i regionen. Adresselister og oversikt over byggherrer ble satt opp med velvillig hjelp fra teknisk etat i de tre kommunene.

Det er innhentet opplysninger fra Hadeland Energinett AS. Tilgjengelige lister har vært til god hjelp - og da som et korrektiv til innhentede opplysninger fra andre hold. I oversikten fra HE benyttes begrepene "Kjelekraft" og "Uprioritert kraft" som forstås som samme faktor, og som ofte går til fyring med vannbåren varme - men ikke alltid. Eksempelvis går "kjelekraft" i bygget "Smietorget" i Vassenden til produksjon av varmluft i ventilasjonsanlegg. Andre kilder er en rapport som er utarbeidet for Vassenden av siv.ing. Svein Erik Ulverud.

Der energi- / varmebehovet ikke er angitt, er dette omregnet fra areal (Gjennomsnitt 260 KWh pr. m 2 x 0,6 x areal). Der det totale årelige energiforbruket er oppgitt, er dette multiplisert med 0,6 for å definere varmbehovet. Der bygget varmes opp med varmluft multipliseres det totale varmebehovet med 0,5 (i de fleste tilfeller dekker varmluftsanlegg ca. 50 % av varmebehovet, mens eventuelt panelovner dekker den andre halvparten).

Respons
De aller fleste har vært positive og svart på spørsmålene (som regel etter oppfølgende telefonhenvendelse fra oss). Noen få har vært avvisende. En del personer og organisasjoner har vært vanskelige å få tak i - og mange har lovet å ringe tilbake uten å gjøre dette.

Det har ofte vist seg vanskelig å få informasjon om bygg der eiendommen eies av selskaper utenfor regionen, og i noen tilfeller har det vært vanskelig å identifisere ansvarhavende for det aktuelle bygget. Det har kun kommet ett svar fra et større selskap der hovedkontoret ligger utenfor regionen.

Skjemaet, som ble sendt ut, var omarbeidet fra det tidligere COWI-prosjektet fra 1987 - "Varmeplan for Hadeland". Dette skjemaet egner seg godt til intervjuer / dybdeintervjuer ute hos gårdeiere. Det viste seg imidlertid at de fleste syntes at skjemaet var for komplisert når de skulle besvare dette selv, og mange måtte derfor følges opp og veiledes pr. telefon.

Skjemaet kunne slik sett vært laget enklere og mindre omfattende - kun med de aller viktigste opplysningene - slik som for eksempel areal, energiforbruk, varmebærer og varmesystem . Et enklere skjema, som kunne gitt større umiddelbar svarrespons, ville gitt mer tid til for eksempel å dybdeintervjue byggherrer / bygg med energibærer og systemer som er aktuelle for fjernvarme / biovarme.

Det kan heller ikke legges skjul på at responsen fra offentlige organer i og utenfor regionen har vært noe variabel. Et eksempel på positiv og konstruktiv oppfølging er teknisk etat i Lunner kommune som raskt oversendte gode og oversiktlige rapporter om sine bygg.

Veiledende - ikke eksakt tallmateriale
Da de innhentede opplysningen i en del tilfeller åpenbart ikke er helt korrekte og de endelige utregningene i rapporten er basert på generelle normtall, kan rapporten kun benyttes som veiledende i f.h.t. å beregne varmepotensialet i tettstedene i regionen. Mangelfulle opplysninger på svarskjemaene og feil og misforståelser i besvarelsene har vært forsøkt rettet opp, men dette har trolig ikke latt seg gjøre fullt ut.

Konservative beregninger
Nivået på de benyttede normtallene er bevisst lagt på et lavt (sannsynlig) nivå. Der det for eksempel er brukt 30%, er trolig i mange tilfeller normtallet 45% eller 50 % like sannsynlig.

Økende interesse for biovarme.
Det er også verdt å merke seg at enkelte gårdeiere som har vært avvisende kan ha blitt (mer) positive i løpet av innsamlingsfasen. Dette skyldes nok at mange ikke er klar over fordelene med fjernvarme og at fjernvarme nå, p.g.a. den nye situasjonen i energimarkedet, kan oppfattes som et mer realistisk og lønnsomt / konkurransedyktig alternativ.

Informasjonsarbeid og presentasjon av konkrete planer vil trolig gjøre flere interessert. Yngre mennesker er ofte mer positive enn eldre. Dette kan skyldes at miljø og energisparing på sett og vis er "moderne" begreper. En god del er svært positive til bioenergi - noe som vel også er et resultat av mange års fokusering på dette temaet i her på Hadeland. Konklusjonen må være at det er nødvendig og at det nytter å informere om bioenergi!!

Oppsummering
Det vises til skjemaene som er arkivert og fordelt på hvert tettsted (Brandbu, Jaren, Mohagen, Vassenden, Lunner, Grua, Harestua, Kalvsjø, Jevnaker og Bergermoen). Der fremkommer detaljopplysninger om hvert bygg separat.

Basert på enkeltskjemaene er " Skjema for registrering av data " utarbeidet, samt en enklere oversikt; " Skjema for beregning av varmepotensiale ". I denne oversikten er bygg som er eller kan bli aktuelle i eventuelle fjærn- eller nærvarmeprosjekter listet opp - i praksis de som har vannbåren varme, aktuell konvertibel luftvarme - eller som uttrykker ønske om framtidig bruk av fjernvarme.

Oppsummeringen er i noen grad basert på antakelser og det er for eksempel ikke tatt hensyn til avstander og mulig framførbarhet av distribuert varme - basert på faglige varmetekniske / -økonmiske vurderinger.

Brandbu, Jaren, Vassenden (der nye varmerør er lagt i sentrum), Roa, Jevnaker og Lunner har et potensiale på til sammen 27,85 GWh - varierende mellom 2,4 GWh på Roa til 6,8 GWh på Bergermoen. Disse stedene bør alle kunne være "drivverdige" for varmedistribusjon

Samlet oversikt over potensialet for varmeleveranser i tettesteder på Hadeland - gjennom bioenergifyrte nær- eller fjernvarmeanlegg.

Oversikten dekker bygg som har vannbåren varme pr. i dag, samt de som har varmluftsanlegg og som er positive til å konvertere varme fra vannbåren fjernvarme. Det er også i en viss utstrekning tatt hensyn til avstander m.h.t. realistisk mulighet for distribusjon av varme.

Jaren, 26. september 2003

Harald Aulie